En hilsen i natten…

Hei…

Dette er en hilsen til deg der i natten.

Der du ligger i sengen mens du holder pusten og lytter.

Lytter etter pusten til det lille nøstet som ligger i sengen vedsidenav..

Til deg som ligger pipstille med en litt urolig bylt hvilende på brystet som endelig har sovnet – og som du er livredd for å vekke igjen..

Til deg som går og går og går, vuggende opp og ned mens du venter tålmodig på en rap eller neste bleie – ja, hva som helst som kan lette litt på magevondten til den lille i armene..

Til deg som har ammet så mange ganger i natt at du begynner å bli oppriktig sikker på at det UMULIG kan være mer melk igjen i de puppene..

Hvordan har du det?

Husker folk å spør deg om det?

Hvordan du VIRKELIG har det?

Husker du å ta vare på deg selv?

Eller tenker du at situasjonen er så krevende at du «MÅ» sette babyen først?

Hva kan jeg gjøre for å få deg til å innse at du må ta vare på deg selv? At du må ta i mot hjelp. At du må tørre å si det høyt – det som for så mange kan være vanskelig å si.

«Jeg synes det er hardt å være mamma»

«Jeg trenger hjelp!»

«Jeg er sliten!»

Hva skjer hvis du sier ordene høyt?

Hva er du redd for?

Hjelper det hvis jeg lover deg at du ikke er alene?
At vi alle sammen har hatt disse tankene i større eller mindre grad både èn og to – ja, til og med flere tusen ganger…..

Livet som mamma ER hardt.

Våkenetter, tap av egentid, manglende evne til å ta vare på seg selv.
Urolige babymager, urolige mammahjerter, vonde skrik i natten som føles ut som at de aldri skal ta slutt.
Forventningene fra de rundt, babylykken som kanskje ikke kom, tvilen på egen evne som mor.
Tankene som kommer snikende…. «Hva er det egentlig jeg har begitt meg ut på??»

Men livet som mamma er også helt fantastisk og magisk.
Og jeg lover deg med hånden på hjertet at DU også en dag vil føle det slik – selv om du kanskje ikke klarer å tro meg på mitt ord akkurat nå. Du VIL føle det!
Ikke bare et flyktig øyeblikk her og der – men hele tiden. En konstant dyp kjærlighet – mer rå, mer ekte enn man noen gang kan klare å forklare med simple ord.

Du er blitt mor.

En tittel du skal bære med stolthet hele livet – en tittel du vil trenge tid til å prøve deg frem i – og etter hvert vokse deg godt inn i. Sammen skal du og den lille forme deg – sammen skal dere begge utvikle dere – steg for steg inn i denne nye tilværelsen..

Og i mens dere bruker de neste ukene og månedene på å sakte men sikkert bli kjent, så ta i mot all den hjelpen du kan få fra de rundt. Senk kravene til deg selv – fokuser på å bare være.

…pust…..