Tips til matglade barn

Happy baby funny messy eater

Hvordan utvikles matglede?

Det er ingen tvil om at det er familiens matvaner som i størst grad påvirker barnet og dets matvarevalg og følelser rundt maten videre i livet. Når man får barn kan dette derfor være et godt påskudd for å ta en titt på seg selv. Hva er dine følelser rundt mat? Har du uheldige tanker rundt mat og kropp er det kanskje spesielt viktig at du lærer ikke bare barnet, men også deg selv å se på maten i et litt nytt lys.

Mat skal være GLEDE!

Mat skal smake godt og gjøre godt. Og det er det viktig å lære barna våre.

SunnStart mener at det å delta under matlagingen har en enorm innvirkning på våre barns syn på maten vi spiser. Det å få lov til å bli kjent med maten på en annen måte enn bare ferdig tilberedt på tallerkenen er en viktig del av dette. Men hvordan går man frem for å lære barna gleden med mat?

Delta på kjøkkenet.

  • Barn under 1 år.
    Babyen kan være med på kjøkkenet mens du lager maten, i en bæresele eller sjal. Etterhvert når barnet kan sitte selv kan det få sitte i en babystol ved kjøkkenbenken og følge med på hva du gjør. La gjerne barnet få kjenne og klemme på maten, både før og etter tilbereding.
  • Småbarn 1-3 år.
    Etterhvert som barnet klarer å holde i glass, skjeer og redskaper kan det få hjelpe til med å helle oppi ingredienser. Kanskje kan barnet etterhvert hjelpe til med å måle opp, legge på tallerkenen og til og med dekorere kaker. Barnet kan hjelpe med å dekke på, hente ingredienser i kjøleskapet. Etter at maten er ferdiglaget kan barnet hjelpe med å vaske over kjøkkenbenken og prøve seg på oppvasken.
  • Barn 4-7 år.
    Barnet kan gjøre alt det som står over, og kan nå begi seg ut på større oppgaver. Kanskje kan barnet lage sin egen smoothie, hjelpe til å panere fiskepinnene, eller skrelle eggene? Barnet kan nå hjelpe til med å vaske og skrelle grønnskaker, samt å mose potet- og rotmosen. Barnet kan i større grad klare å måle opp ingrediensene og å fylle former som skal i ovnen. Barnet som etterhvert begynner å kunne lese, kan lese oppskriften og finne frem ingrediensene. De kan også etterhvert lære de ulike teknikkene for å skrelle appelsin, kiwi, mango, avokado osv. 

Lær om maten.

  • Lær barnet at mat er kroppens drivstoff.
    Mat er bygget opp av viktige næringsstoffer som kroppen din trenger! Din fantastiske kropp som jobber døgnet rundt for å la deg puste, gå og stå, løpe og leke. Kroppen din tar aldri pause et eneste sekund fra den dagen du ble unnfanget og til den dagen du dør. Da fortjener den det beste drivstoffet den kan få.
  • All mat er lov, men ikke hele tiden.
    Det er så absolutt plass til litt kaker og godsaker i et ellers sunt og balansert kosthold, men det er fint å holde det til èn dag i uken, eller til spesielle anledninger. Kaker er godt, men for at kroppen skal klare å leke og løpe og klatre høyt i trær er det viktig at kroppen får spise grønnsaker, belgfrukter, kjøtt og brød. Fordi noen ganger kan kroppen bli litt sliten etterpå hvis den har fått for mye sukker og godter. 
  • Lær hvor maten kommer fra.
    Kjøtt er fra et levende dyr, egget er fra høna og grønnsakene vokser på gården. Har barnet ditt sett korn før? Kanskje man kan snakke litt om at fiskegratengen inneholder ordentlig fisk fra havet, og at melka er fra puppen til kua? Mange barn synes det er kjempespennende å lære mer om hvor maten kommer fra. Og selv om vi voksne kanskje ikke tenker så mye over det, så finnes det faktisk mange barn som ikke for eksempel vet at pølser er laget av gris og at egget kommer fra høna. Ting som er en selvfølge for oss voksne, er ikke det for barn. Her er det SÅ mye spennende dere kan finne ut av!

Hvor kommer maten fra?

  • Gå en tur i skogen.
    Hva kan dere finne? Bær, nøtter og sopp er noen av de mange spennende godsakene du kan dra på leit etter.
  • Ta en tur på gården.
    Hvem finner vi der? Kua kan man både spise kjøttet, og drikke melken av. Vet barnet at egget kommer fra høna? Og at egget også kan bli til en ny, liten kylling?
  • Ta en liten oppdagelsesferd i nærmeste butikk.
    Kan dere finne en ny frukt eller grønnsak dere ikke har smakt på før? Visste du forresten at grønnsaker ikke alltid er grønne saker? Eller at noen frukter har rare navn slik som granateple og dragefrukt. Eller at rosinen egentlig er en tørket drue?

Skap det gode måltidet.

  • Spis sammen som en familie.
    Når det er mulig, prøv å spise sammen som en familie. Måltidet skal være en sosial sammenkomst og barnet lærer av å se på dere andre, hvordan dere spiser, hvordan dere har hyggelige samtaler og hvordan bordskikk dere har.
  • Ikke krangle ved matbordet.
    Etterhvert når barnet kan vise kresenhet gjelder det for deg som forelder å holde tunga rett i munn. Ikke la deg dras inn i heftige diskusjoner eller krangler rundt mat. Svært ofte handler det nemlig mer om at barnet tester grensene og sin egen medbestemmelsesevne, heller enn at det ikke liker den aktuelle maten.
  • Smake, men ikke tving barnet til å spise.
    Måltidet skal være en hyggestund, og selv om du etterhvert kan kreve at barnet skal smake på maten, er det uheldig dersom måltidet blir en truende situasjon hvor barnet tvinges til å spise. Det kan faktisk være at barnet rett og slett ikke er sultent, eller faktisk ikke liker maten. Uansett hva årsaken til at hun ikke vil spise er, så vil det bare gjøre vondt verre dersom dere som foreldre presser barnet til å spise.
  • Stol på barnets appetitt.
    Ofte handler presset fra oss voksne om at vi er urolige for om barnet får i seg nok mat. Men et friskt barn vil faktisk ikke sulte seg selv. Prøv å unngå å gi snacks eller for mye drikke mellom måltidene dersom barnet ikke vil spise, sannsynligheten er da svært stor for at hun eller han vil spise mer til neste måltid. Dersom du er urolig for at barnet skal gå sultent til sengs kan du eventuelt tilby «sikre» retter som barnet vanligvis spiser til kveldsmat, mens du velger et av de andre måltidene til å prøve noe nytt. 

Lek med maten.

  • Lag spennende matpakker.
    Du behøver ikke lage figurer som ser ut som dyr og klovner for å lage en spennende matpakke. En matpakke blir overraskende mer spennende for barnet dersom den bare inneholder litt mer farger. Hva med et fruktspyd, eller bare en liten boks med bær vedsiden av den faste brødskiva? Eller kanskje har dere noen rester fra dagen før som kan få følge med i matpakken i dag?
  • Lag morsomme figurer.
    Bare en gang i blandt. Når du har tid, lyst og overskudd. Bare fordi det faktisk er litt gøy for oss voksne å få leke litt med maten også 🙂 Når barnet blir 3 år + synes hun kanskje det er moro å få prøve seg ut litt selv også?
  • La barnet spise med hendene.
    Ja, da mener jeg ikke bare de aller minste. I mange kulturer er det helt vanlig å spise med hendene, så hvorfor ikke prøve ut dette litt mer her også? Har du litt større barn som alltid har lært å spise med gaffel og skje synes de sikkert det er gøy at mamma og pappa er litt ville og spiser med hendene – og er de fremdeles små, ja da er det å spise med hendene en viktig del av det å få utforske maten. En vinn-vinn med andre ord 🙂

Mat er så mye mer enn bare mat.

  • Vi spiser med alle sansene.
    Små barn som lærer seg å spise selv for aller første gang viser virkelig hvordan man spiser med hele kroppen. Maten sviiises mellom fingrene, man spiser ved å slikke opp mos fra bordet, eller maten tas inn i munn og ut igjen for å studeres på nytt. Ofte havner mesteparten av maten på vegger, gulv, i hår og ører – men i denne bruker barnet alle sansene sine. De oppdager, de studerer, de tester og de nyter.
  • Mat og minner.
    Man kan få vann i munn bare av å snakke om en deilig rett. Lukten av mammas nystekte pannekaker kan vekke barndomsminnene til live, eller kanskje minnes du den deilige desserten du spiste på stranden den gangen dere var på ferie hver gang sommeren kommer? Tenk over dette når barnet ditt får mat, bli med å skap opplevelser, minner og tradisjoner.
  • Mat og følelser.
    Langt ifra alle har gode opplevelser rundt dette med mat – og det er ofte når mat kobles til utseendet at maten blir en negativ ting. Ved å fokusere på kropp og vekt, istedenfor kropp og styrke – kan man fort få feil fokus rundt maten. Maten blir ofte da knyttet til selvverd og dårlig samvittighet. Slike tanker og følelser rundt mat kan videreutvikle seg til spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi, eller overspising. Det viktigste tipset jeg kan gi dere på dette punktet er å gå foran som gode forbilder. 

Vær et godt forbilde.

Ikke slank deg foran barna dine. Ikke snakk stygt om kroppen eller utseendet til andre mennesker eller deg selv, og ikke døm hva andre mennesker spiser. Ikke ha fokus på at noen mat gjrø det feit, eller annen mat gjør deg tynn. Ikke la dine egne dietter eller din egen kresenhet gå utover matvalget til barna dine. Ikke prøv å belære barnet med at de skal spise mer grønnsaker og å slutte å spise godteri dersom du selv gjør det motsatte. Barnet ser hva du gjør og det er mange helsefordeler ved at dere alle som en familie går sammen om et sunnere kosthold. Vis barnet at «sunt» ikke betyr kjedelig. Finn deilige retter, prøv ut noe nytt og jeg er sikker på at dere vil finne retter både dere og kroppene deres vil være glade for!