Amming. Når de lærde strides.

Helsedirektoratet anbefaler fremdeles fullamming til 6 mnd alder til tross for at stadig fler mener at anbefalingene bør endres til 4 mnd. Dette skaper rabalder i amme-Norge. Som den ammeforkjemperen jeg selv er har jeg til tider selv vært ganske så bastant på dette med å vente til 6 mnd med innføring av fast føde. Men hva er bakgrunnen for all denne uenigheten? Og hva gjør at ikke anbefalingene endres med en gang man ser ny forskning?

Anbefalingene gis på et nasjonalt nivå.

Det vil si at man ikke kan se på et og et barn, men må gi en generell anbefaling basert på hva som er best på et nasjonalt nivå. Disse anbefalingene gis basert på all tilgjengelig forskning på temaet. Det vil si at nyere studier også må vurderes, men at ikke èn ny studie kan få bestemme utfallet for anbefalingene. Sagt på en annen måte, dersom 90% av forskningen sier at det beste er å vente til 6 mnd alder, kan ikke de 10% som sier noe annet veie tyngre.

Men hva med ny forskning?

Det er absolutt viktig å ta med i vurderingen at ny forskning som viser nye ting vil trenge tid til å opparbeide seg den samme tyngden. Grobunnen for diskusjonen de siste par årene har vært på bakgrunn av innholdet av Vitamin B12 i morsmelken. Det var først nå nylig at det ble mulig å måle B12 i morsmelken. En doktorgradstudent fra Aarhus Universitet fant at mengden B12 i morsmelken var for lav, og at dette kunne påvirke den fysiske og mentale utviklingen hos barnet. Hun understreker likevel at dette må forskes mer på, og at de ikke kjenner til bakgrunnen for hvorfor det er slik. Les mer her.

Haukeland Universitetssykehus slang seg på og sjekket B12-nivået i blodet hos barn som var henvist til dem for forsinket motorisk utvikling. Denne studien har likevel fått endel kritikk siden den så på barn som allerede var dårlig utviklet. Studien var og noe liten, da den undersøkte 100 barn. Det var også kun halvparten av barna som be fullammet ved 4 mnd alder. Men 8 av 10 av alle barna hadde lave B12-nivåer. Dette i seg selv er ikke nok til å gi anbefaling for fast føde fra 4 mnd alder. Men det studien kunne vise, var at disse barna ble bedre når de fikk tilført B12. Les mer her.

Haukeland Universitetssykehus stoppet ikke der. Nå på nyåret gikk de nok en gang ut med en ny studie. Denne gangen hadde de sett på effekten av 6 mnd amming sett opp mot B12. Men denne gangen var det hos barn med noe lav fødselsvekt, mellom 2000 og 3000 gram, og studien får derfor nok en gang kritikk for å inne kunne være overførbar til å gjelde alle spedbarn. Her kan du lese studien publisert i et medisinsk tidsskrift.

Så hva skal man gjøre med disse nye resultatene?

Den nye forskningen viser en tendens. Men de kan enn ås lenge ikke direkte overføres til normalbefolkningen. Det som er helt tydelig er at emnet bør forskes mer på, og at dette bør tas med i vurderingen når de nye anbefalingene nå skal komme ut.

Det er nå 15 år siden anbefalingene ble endret fra innføring mellom 4 og 6 mnd alder, til å anbefale å vente med innføring av fast føde til 6 mnd alder. Den gangen var de nye anbefalingene basert på at man så en tendens til at det var mindre risiko for utvikling av allergi hos barn som ble fullammet i 6 mnd.

Mange blir kanskje frustrerte over at anbefalingene endres? Men det er nettopp dette som er den største gleden, men også den største frustrasjonen for oss som er utdannet innen ernæring. Nettopp dette at man stadig kan forske på nye ting. Utviklingen er konstant, og man kan finne nye svar som man ikke kunne finne i går. Nye svar og ny forskning gir grunnlag for nye anbefalinger.

Kanskje om noen år er den nye anbefalingen nettopp å starte med fast føde ved 4 mnd alder. Eller kanskje er konklusjonen at det gir bedre helsefordeler med fullamming til 6 mnd alder. En annen tilnærming kan bli å gi barnet supplement slik mat gjør med Vitamin D, eller kanskje anbefalingene for kostholdet til den fullammende mor endres på. Det er fler måter å øke Vitamin B12 hos barnet og det finnes per i dag ingen klar konklusjon for hva som er det beste.

Hvor mange følger anbefalingene i dag?

Når kun 17% følger rådet om fullamming til 6 mnd alder, funker egentlig anbefalingen da? Og hva er egentlig vitsen med anbefalinger?

Helsesøstre over hele landet drar seg nok litt å håret over uenigheten over fullammingen. Det kan være vanskelig å gi anbefalinger på et nasjonalt nivå når man ikke sitter i møter med nettopp «alle ammende mødre i Norge» – man sitter jo og møter èn og èn. Èn og èn baby, og èn og èn mor – hver og en av dem med sin ammesituasjon, med sine forutsetninger. Er det da riktig å tviholde på de nasjonale rettningslinjene og å se på det med et blikk som sier enten/eller?

Nei, det er det ikke.

Og ei heller skal rettningslinjene tolkes på en slik måte. For rettningslinjer er nettopp dette – rettningslinjer. De skal veilede og gi anbefalinger, men som med alle andre møter med mennesker, er det viktig å se an situasjon og miljøet rundt.

Hva vil fremtiden bringe?

Det blir spennende å se hva de nye anbefalingene blir. Slik jeg har forstått det vurderes det en ny ordlyd på anbefalingen slik at dagens «Spedbarn bør få morsmelk som eneste næring i de første 6 levemånedene» kan endres til noe slikt som «Barnet kan trygt få morsmelk de første 6 mnd» og «Barn som trenger ekstra mat, kan fra 4 mnd gradvis få introdusert annen mat i tillegg til morsmelk»

Med andre ord en litt mindre bastant utforming av rådet.

Det det faktisk er enighet om, er at barn ikke bør bli introdusert for fast føde før 4 mnd alder. Og at dersom barnet trenger tilleggsføde annet enn morsmelk før dette, bør det suppleres med MME. Dersom barnet trenger tilleggsføde etter 4 mnd alder kan det suppleres med fast føde.

I mellomtiden tenker jeg at det er godt å vite at det er trygt å introdusere fast føde et sted mellom 4 og 6 mnd, og at man kanskje heller bør fokusere på å se etter sitt barns signaler for når de selv er klare for fast føde. Man kjenner ofte sitt eget barn best.

Så hva valgte jeg for mine barn?

Begge mine barn har blitt fullammet i 6 mnd. Men av helt forskjellige grunner.

Med Gabriel var valget helt klart. Han ble fullammet i 6 mnd og trivdes veldig godt med det. Han var en stor og robust gutt som elsket melk og som ikke var særlig interessert i maten når vi begynte med den ved 6 mnd alder heller. Han spiste knapt noen ordentlige måltider før 7 mnd alder, og det tok laaaang tid å få han videre på mat med konsistens. Vi fortsatte ammingen til han var 1,5 år, og selv da ville han gladelig ha valgt morsmelk over et hvilket som helst måltid. Med andre ord en skikkelig morsmelkgutt.

Som jeg nevnte i innledningen har jeg tidligere selv vært ganske bastant på dette med å vente til 6 mnd alder med innføring av fast føde. Men så fikk jeg oppleve den andre siden av saken.

Med Elida har nemlig saken vært en litt annen. Hun har stortrivdes med ammingen hun også, men hun har den siste mnd, fra 5 mnd alder, vist veldig mange tegn på at hun gjerne ville prøve seg ut på litt ordentlig mat. Hun har viftet febrilsk med armene og smattet som en gal hver gang vi har spist foran henne. Stakkars, hun har sett direkte skuffet ut hver gang maten går rett forbi henne og inn i munnen på en av oss andre. Hun har også ikke virket særlig fornøyd med ammingen. Dessverre har vi måttet vente med å gi henne noe, siden vi hadde sterke mistanker om melkeproteinallergi – og ville kjøre eliminasjonsdiett på meg først, før vi innførte andre matvarer som kunne gi utslag på tarmsystemet.

En liten jente som desperat prøver å fortelle mamma at hun er klar for fast føde – men kun får øve seg på lekefrukt. 🙂

Elida skal faktisk til legen på 6 mnd dagen sin, og får vi klarsignal da så er vi klare for å kjøre på med smaksprøver! Jeg GLEDER meg!!!

Noen ganger lurer jeg nesten på om jeg fikk en baby til bare for å kunne gå gjennom dette mateventyret en gang til..? Hehe..

Neida, men dette skal bli så moro. Fryseren er allerede fylt helt til randen med isterningbrett med masse deilige moser og purèer. Og dere skal selvfølgelig få bli med på ferden.

Når begynte babyen din med fast føde?