Alle barn – samme oppskrift?

På denne nettsiden har jeg delt veldig mye informasjon med dere om barn og deres første møte med matverdenen.

Jeg har gitt dere oversikter hvor dere måned for måned kan se hva barnet bør få i seg i form av både mat og drikke her, og utifra alle disse anbefalingene og oversiktene kan det være lett å sitte igjen med et inntrykk av at det finnes en «fasit» som alle barn bør følge.

Men det er selvfølgelig ingen barn som passer inn i en boks!

Akkurat som oss voksne er barn individer med totalt individuelle preferanser. Alle barn utvikles også i forskjellig tempo.

Et godt eksempel på dette er dette med konsistenser. Der hvor et barn trenger å starte med finmoste purèer som så å si er helt flytende, kan et annet barn like tykkere konsistenser, eller til og med heller like å ha noe ordentlig å tygge i.

La meg gi dere et selvopplevd eksempel:

Som de fleste av dere vet, har jeg to barn.

De er fantastiske, flotte, nydelige barn. Og veldig like på mange måter. Men det er spesielt et område hvor de er totalt forskellige, og det er når det kommer til mat!

Min førstefødte var nokså treg, og trengte veldig lang tid på overgangen til fast føde. Purèene måte være tynne nok til at han kunne slurpe dem i seg, og det tok veldig lang tid før vi kom oss over på tykkere konsistenser. På den tiden var jeg en usikker mor, som satt fortvilet med butikkjøpt babymat, som selvfølgelig var altfor tykk. Jeg var frustrert og visste ikke helt hvordan jeg skulle gå frem. Heldigvis elsket han grøt, så han fikk i seg nok av næring. Men smakseventyret var det så som så med.

Etterhvert løsnet det heldigvis, og til slutt elsket han alt av mat. Han kunne spise nærmest hva som helst – men har aldri vært særlig glad i kjøtt. Untatt fisk – som er det beste han vet. Nå ved 3 års alderen er han inne i den typiske «vil ikke» fasen, men det tar vi helt med ro.

Med vårt nyeste tilskudd i familien er historien en heeelt annen.

Husk at i mellomtiden her har jeg gjort dette med babymatlaging til mitt yrke. Jeg brenner for barnemat, men spesielt for spedbarnsernæring – da det faktisk er ernæring som er utdannelsen min.

Uansett – her satt jeg plutselig med en jente som ikke ville spise NOE!
Alt vi prøvde å tilby henne ble spyttet ut igjen, og hun vred seg bort. Man skal selvfølgelig aldri tvinge et barn til å spise – og dermed ble det morsmelk, morsmelk og bare morsmelk som gjalt.

Ved en tilfeldighet fant vi ut at denne jenta ville kun spise selv. Hun fikk en mango-strimmel i hånden og slukte den rått. Da vi dagen etter gav henne en strimmel med kylling var det samme visa! Jepp! Her har dronningen av babymat altså fått en skikkelig BLW-baby 🙂
Alle mine timer på kjøkkenet med å eksprimentere med babymatoppskrifter har herved ingen ordentlig testperson. HJELP!
(For dere i Kragerø-området vil det forresten snart komme et tilbud om babymat – men jeg skriver en post om det senere 🙂 )

Etter en liten stund fant vi ut at hun var allergisk mot melkeprotein – og når den saken var løst begynte hun heldigvis å spise. Da var hun allerede 9 måneder gammel. Siden den dagen har det gått kast i kast.

Hun ELSKER kjøtt – i motsetning til storebror. Hun spiser fremdeles helst det samme som vi spiser, og hun HATER grøt – også i motsetning til storebror. Hun liker knekkebrød, og som den indoneseren hun er, så er spicy mat det aller beste hun får.

Så ja – alle barn er forskjellige.
Ingen er helt lik en annen, og det finnes ingen fasit på hvordan man skal gå frem.
Bruk informasjonen på SunnStart som veiledning, bruk den som en pekepinn, og følg gjerne rådene når det kommer til selve ernæringsbiten.

Men husk – det aller viktigste er at du følger barnet ditt.
Bare hun eller han kan fortelle deg nøyaktig hva som passer dere 🙂

Trenger dere veiledning for innføring av fast føde – ta kontakt for en konsultasjon her.