Elida 1 år!

Advarsel! Gjør dere klare for en hel rekke med klisjèer.

1 år….. Hvordan skjedde det? Hvordan kunne det gå så fort, og hvor ble det av tiden? Hvordan ble hun plutselig SÅ stor, og når gikk hun fra å være det lille byltet som lå godt og fredelig i armkroken min, til å være en rask og aktiv 1 åring som er klar for å oppdage verden? Hva skjedde?

Det første året går virkelig så altfor fort. Og det er virkelig en grunn til at de klisjèene der finnes. Nettopp fordi de er så veldig sanne.
Tiden går fort, og det er vanskelig å henge med i svingene.

Men selv om jeg allerede begynner å savne den nydelige babylukten vet jeg at tiden vi har foran oss er den aller aller beste. Tiden hvor hun skal oppdage verden, vise oss mer og mer av sin personlighet, og utvikle seg til den flotte kvinnen hun en dag skal bli.

Hun skal oppleve vennskap og drama, kjærlighet og hjertesorg. Hun skal gå gjennom gode og vonde dager, og hun skal få se alt det dramatiske denne verdenen har, men også få se omsorg og godhet i mennesker. Hun skal møte mange mennesker på sin vei, og hun skal lære å skille venner fra fiender. Hun skal bli stor, med alt det innebærer.

Dette første året markerer bare den spede begynnelse av det som skal bli et helt liv – og jeg gleder meg til å følge henne på veien!

Så lille jenta mi: Hipp Hipp Hipp hurra for deg!

Måtte alle dine år være fylt med kjærlighet, godhet og varme. Måtte du bre om deg med ditt herlige vesen og smittende latter til alle du møter på din vei. Og må du alltid forbli den lille, gode jenta mi <3