Babyen bruker meg som smokk!

Hvis jeg hadde fått en tier for hver gang jeg hørte en mor si dette. For ikke å snakke om hver gang noen rundt mor og barn sier det til en fortvilet og sliten mor.

Jeg har liksom aldri helt klart å skjønne det der. Hvordan folk tenker at de gir gode råd, når alt de egentlig gjør er å gi mor dårlig samvittighet.

Nybakte mødre er slitne og ofte litt usikre på seg selv i den nye mammarollen. De har trådd inn i en helt ny verden, og mor og barn skal bruke de første ukene/månedene på å lære hverandre å kjenne. Forstå hverandre, elske hverandre og gro sammen. Det er en umulig, men fantastisk periode. Fylt med svette, tårer og uendelig mye glede.

Starten på ammingen kan ofte være kronglete, og for mange veldig vond i begynnelsen. Disse første smertene går jo over, men noen ammende mødre går da over i en ny periode hvor andre slitsomme sider av ammingen kan titte frem.

«Det kjennes ut som babyen suger all energi ut av meg»

«Babyen slutter aldri å gråte uten puppen»

«Babyen vil bare ha pupp HELE tiden»

«Babyen bruker meg som smokk»

Jeg leste en gang en som sa «babyen bruker ikke mamma som smokk, men smokken som mamma»

Det syntes jeg var så utrolig vakkert og treffende.

For barnet trenger ikke bare pupp i form av mat. Puppen er også trygghet, varme, og kjærlighet. En trøst hvis barnet er redd, trist, kald eller har vondt noe sted. Puppen smaker godt, selvfølgelig. Puppen er mat, selvfølgelig. Men mest av alt tror jeg rett og slett bare at puppen er en trygg havn i en stor og ukjent verden.

Og det synes jeg den må få lov til å være.

For de som ikke ammer er selvfølgelig gode, varme mammaklemmer også best i verden 🙂