Amming – på godt og vondt.

Amming.

Det er få temaer som kan bringe frem så mye følelser.

Glede. Smerte. Lykke. Utmattelse. Samhørlighet. Stress. Trøst. Frustrasjon. Nærhet. Kjærlighet. Oppgitthet. Opprømthet. Sjalusi. Nederlag. Stolthet. Nærhet. Usikkerhet. Savn. Harmoni.

Alle disse ordene. Ingen av ordene synes å passe sammen, men likevel er de alle den perfekte beskrivelsen på det samme temaet.

For hvordan kan noe som kan gi så mye glede også gi så mye smerte?
Noe som forbindes med ro og harmoni, føre til så mye stress og usikkerhet?
Det kan gi stolthet hos en mor, og være kilden til sorg og følelse av nederlag hos en annen.
Det kan både gi nærhet og kjærlighet, men samtidig skape splittelse og avstand.
Noe som er så naturlig som å amme, kan også vekke avsky hos andre rundt.

Enten det er fordi man driver med det selv, sliter med å prøve å få det til, sliter med å prøve å slutte, sliter med å forklare folk hvorfor man ikke gjør det, eller med å forklare hvorfor man fortsatt gjør det. Ja, amming er et tema de aller aller fleste har en mening om.

Jeg har studert ernæring i 3 år nå, og jeg brennede engasjert innen dette med barn og ernæring. Det sier seg jo nesten selv at jeg også da er veldig opptatt av dette med amming.

Amming er den optimale næringen for spedbarnet. Den er perfekt sammensatt fra naturens side til å gi barnet ditt akkurat det den trenger. Faktisk trenger barnet ingenting annet enn morsmelk de første 6 månedene av livet, men unntak av vitamin D fra 4 ukers alder. Ammingen er også utrolig lettvindt (når koden først er knekt). Maten er alltid klar for servering, med perfekt temperatur. Her trengs det ikke mengder av ekstrautstyr.

Amming har også store helsemessige fordeler. Immunstoffene i melken beskytter barnet mot sykdom og hjelper til å bygge opp immunforsvaret. Samtidig gir melken en sakte introduksjon på smaker barnet senere vil møte på i form av fast føde. Et sunt kosthold hos en ammende mor gir da en god forutsetning for et sunt kosthold hos barn, og reduserer dessuten risiko for overvekt hos barnet. En av de viktigste helsemessige fordelene synes jeg likevel påstå det er mor som får, i form av reduksert risiko for utvikling av brystkreft. Amming bidrar dessuten også til vektnedgang hos mor etter fødsel, en bivirkning de fleste nybakte mødre tar imot med åpne armer.

Jeg var så heldig å få bli med på Foreldre.no sin første direktesendte – ForeldreTV – og siden dette med amming opptar de fleste mødre var selvfølgelig temaet for dagen amming.

20141011-192235-69755578.jpg

Det er mange som sliter veldig med å få til dette med amming. Jeg slet veldig, men klarte å komme meg gjennom det og ammer fremdeles den dag i dag.

Det var ingen som sa til meg at det kunne gjøre vondt å amme. Tenke seg til. Nå i ettertid tenker jeg at jeg må ha lukket øynene, for den infoen finnes da virkelig overalt. Men, jeg var iallefall så uforberedt som man overhode kunne vært. I min uvitenhet var det ingen tvil hos meg om at jeg skulle fullamme min sønn i 6 måneder, amme mye frem til han var 1 år, og deretter fortsette til han selv måtte ønske noe annet. Sjokket ble derfor stort da jeg gikk gjennom det som skulle bli 6 smertefulle uker med konstante smerter, trøske på lillegutt, åpne blødende sår hos meg og et lite barn som skrek og skrek og skrek.

Jeg husker jeg ble redd hver gang jeg hørte at han våknet, fordi jeg visste at det da var på tide med neste måltid. Hjelpen på helsestasjon var det så som så med, og alt jeg fikk av tips og triks virket helt latterlige. Det var virkelig ingenting som hjalp og jeg følte meg helt fortapt. Hvor ble det av den nærheten og roen som jeg hadde sett så frem til? Alt føltes håpløst, og urettferdig ut og jeg trodde aldri det skulle gå over!

Heldigvis gikk ukene og vi klarte å komme oss gjennom den første tiden. Det kjennes fortsatt sårt at vår start på min sønns liv var preget av smerte og tårer, og det var er periode jeg lurte på om jeg hadde gjort det riktige med å fortsette. Den dag i dag kan jeg med hånden på hjertet si at det var verdt det. Næringsstoffene han har fått, det å alltid ha noe mat han vil ha selv om han er syk, all den kosen vi har hatt. Nærheten vi har i dag kunne ikke vært bedre, og vi kom oss over de første startvanskene våre rimelig fort.

Så ender jeg da opp med å sitte her og si det samme som så mange andre i helsenorge sier – Hold ut! Ammingen er så verdifull. Prøv litt og prøv litt til. Men er det vanskelig – Få hjelp!

Sånn helt på slutten:

Det er veldig viktig for meg å få frem en ting når jeg diskuterer dette med amming, og det er at alle mødre gjør det som er best for sitt barn. Hvis ammingen rett og slett ikke fungerer, man har prøvd å få hjelp, men det faktisk ikke er noen løsning på problemet – så si til deg selv:

Jeg prøvde- jeg har gjort det jeg kunne! Og da er det bra nok.

Legg igjen en kommentar til maikenwalle Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

2 comments

  • november 13, 2014 at 09:35

    Slutten på innlegget her er kjempeviktig. Jeg hadde heller aldri sett for meg at jeg skulle få vanskeligheter. Vi endte med fire måneder med delamming, og i løpet av den tiden ble den stakkars jenta mi underernært fordi hun fikk for lite mat. Neste gang kommer jeg til å være mye tryggere på meg selv og gi flaske raskere hvis det blir behov for det igjen, selv om jeg også vet at det er best med morsmelk. Det viktigste er at man prøver å oppnå det beste man kan i den situasjonen der man er.

    • november 13, 2014 at 10:13

      Absolutt Nornoir!
      Så godt å høre at du prøvde så lenge du kunne å gi morsmelk, men det er som du sier veldig viktig å huske at man ikke er en dårlig mor hvis man må gi flaske.

      Jeg applauderer virkelig Norge for at vi ligger på verdenstoppen innen amming, men mange kan fort føle på presset. Det er viktig å finne sin egen vei og å huske at så lenge man gjør sitt beste, er det mer enn bra nok!