De første smaksprøvene

Når skal man begynne med de første smaksprøvene?

Selv om anbefalingene i Norge sier at man skal vente til barnet er 6 mnd før man begynner å introdusere fast føde, er det mange som begynner tidligere. Årsakene til dette kan være mange. Noen ganger er det basert på myter om at barnet vil sove bedre, andre ganger kan det være press fra familie eller venner som mener at barnet er klart, eller kanskje du som mor begynner å bli litt desperat etter å få litt mer «fri». Ofte begynner barn som kun får MME med fast føde fra 4 mnd alder – og kanskje har også dette ført til misforståelser om at dette er den rette alderen for alle barn.

Uansett hva din bakgrunn er, er det aller beste du kan gjøre å følge ditt barns signaler. Ditt barn vil nemlig fortelle deg helt selv når det er klart. Så følg med, og prøv å tolke hva barnet ditt prøver å vise deg. MEN! Jeg vil ikke anbefale å starte med fast føde før 4 mnd alder – da tarmene og nyrene må være klare for den store jobben de skal gjøre med å bryte ned næringsstoffer og å transportere utfallsstoffer ut fra kroppen.

Det lønner seg ikke å presse et barn til å starte før det er klart for det – uansett hva andre mener. Det er kun deg og ditt barn som sammen kan finne ut når barnet ditt er klart til å begynne med mat!

Tegn på at barnet er klart for fast føde.

• Klarer barnet ditt å sitte uten å sitte som en potetsekk, dersom hun får litt støtte?
• Er barnet tydelig interessert i maten deres, og rekker hendene frem og smatter når dere spiser?
• Virker hun ikke lenger tilfredsstilt av morsmelken til tross for hyppig amming?
• Klarer hun å holde maten i munnen, og ikke presser alt ut med tungen?
• Har hun doblet fødselsvekten sin?

Svarer du ja på de aller fleste av disse spørsmålene kan det være at ditt barn er klart for å begynne med smaksprøver.

Virker det som om barnet ditt fremdeles ikke er klart? Ikke uro deg, snart vil tegnene begynne å komme og dere kan begi dere ut på det nye eventyret 🙂

Hvilke matvarer begynner man med?

Din lille har frem til nå levd i en verden med kun èn matkilde. Morsmelk eller MME. Eller kanskje begge deler.

Dersom du har ammet, har også babyen fått smake på nyanser av det du har spist, og er sånn sett allerede i gang med smaksprøvene via melken.

For babyen din vil selv den mildeste, lille smaksprøve være som er smaksfest i munn. Det kan derfor være greit å starte litt i det små. Èn teskje er nok de første gangene.

3 dagers regelen.

Mange har hørt om 3 dagers regelen, hvor man gir èn og èn matvare i 3 dager for å se etter eventuelle reaksjoner – før man prøver ut neste matvare. Dette er en trygg og god måte å begynne med mat på, men mange kan oppleve prossessen som noe omstendig. Det vil jo da ta 30 dager bare å smake på de 10 første forskjellige matvarene. Har du allergier i nær familie (dvs. mor, far eller søsken som har allergier) kan det være lurt å gå frem på denne måten.

SunnStart anbefaler at dere begynner med å prøve ut èn og èn ny matvare, men at dere etterhvert går litt fortere frem til nye matvarer eller nye sammensetninger når dere følger dere trygge. Du kjenner ditt barn best!

Grønnsaker.

Grønnsaker er milde for magen og ofte greie å begynne med.
Grønnsaker som egner seg spesielt godt til de aller første smaksprøvene er:

• Pastinakk
• Søtpotet
• Gulrot
• Potet
• Gresskar
• Squash

Noen grønnsaker som også er veldig fine, men som man bør ta litt rolig i starten i tilfelle de får litt luft i magen er:

• Blomkål
• Brokkoli
• Erter
• Mais

Frukt.

Frukter er ofte søte og aksepteres ofte raskt av de små. Noen av fruktene kan være litt sterke for magen, så tenk litt over porsjonene når du skal gi de første smaksprøvene.

Milde frukter som egner seg til de første smaksprøvene:

• Kokt eple
• Kokt pære
• Fersken
• Aprikos
• Svisker
• Bananer
• Avokado

Husk at noen av disse har mageregulerende egenskaper. En grønngul banan kan virke forstoppende, mens en brungul banan har mer løselig fiber og sødme. Aprikoser og svisker virker avførende på magen. (Les mer om dette under de ulike oppskriftene)

Bær er også fine, men kan være litt harde for magen. Husk å alltid koke bærene først dersom du bruker frosne bær fra butikken.

Grøt.

Norge er en grøtnasjon, og det er ikke mange andre land i verden som gir sine små like mye grøt som det vi gjør. Mange spør seg om det virkelig er nødvendig, men grøt er faktisk en veldig god kilde til mange viktige vitaminer og mineraler, samt en god kilde til fiber. Kjøper du ferdiggrøt fra butikken er disse også tilført jern.

Det er viktig at gluten introduseres langsomt, for å prøve å forebygge utvikling av cøliaki. Man sier at gluten skal innføres under en morsmelkparaply, og med dette menes det at morsmelken beskytter i denne perioden hvor gluten innføres.

For at innføringen av gluten skal gå sakte, er det lurt å bytte mellom litt ulike grøttyper med og uten gluten.

Kjøtt.

Dersom barnet ditt er 4-5 mnd gammelt kan det være greit å introdusere grønnsaker, grøt og frukt først og vente med kjøtt til 6 mnd alder.

Meieriprodukter.

Barn skal ikke ha meieriprodukter før litt bruk i matlaging fra 10 mnd alder og tidligst 12 mnd alder som drikke. Dette fordi det hemmer opptaket av jern, og barn under 1 år er utsatt for jernmangel.

Hva skal babyen drikke?

Babyen din skal fremdeles ha morsmelk eller MME som sin hovedernæring.
Den typiske rytmen for et barn på 4-5 mnd er enten:

• Amming: 7-10 ganger/døgn.
• MME: 6 ganger/døgn.

Det er viktig å nevne at for dem som ammer finnes det ikke egentlig noen mal på hvor ofte eller hvor mye man skal amme barnet sitt. Barn er ulike, og når barnet dier vet man ikke hvor mye barnet faktisk spiser. Noen barn spiser kanskje fremdeles 3-4 ganger pr natt, mens andre sover natten igjennom. Begge deler er akkurat like normalt.

Du kan gjerne begynne å gi drikke til maten. Prøv da gjerne å tilby enten vann, morsmelk eller MME i en kopp. Det er lurt at barnet begynner å lære seg dette allerede fra begynnelsen av. Selvfølgelig med en god del hjelp fra foreldre nå i starten.

Når skal babyen spise?

Det er lurt å gi smaksprøvene når babyen er uthvilt, og ikke for sultent. Dette fordi et veldig sultent barn mye heller vil ha melk enn å teste ut nye ting. Et trøtt eller slitent barn vil ofte heller ikke spille særlig på lag. Siden du fremdeles er i fasen hvor du gir smaksprøver anbefaler vi at du gir morsmelk eller MME før måltidet.

De første gangene du prøver ut en ny matvare kan det være lurt å gi dette på formiddagen. Da slipper du å få en eventuell reaksjon i løpet av kvelden eller natten.

Hvor mye skal babyen spise?

De første smaksprøvene skal være nettopp dette – smaksprøver.

• Èn teskje er nok de første gangene. Etter dette kan du sakte, men sikkert begynne å øke mengdene etterhvert.
• En porsjon vil etterhvert være ca. 0,5-1 dl med mos.
• Etter noen uker kan du begynne å øke til to porsjoner om dagen.

Husk at det fremdeles er morsmelk eller MME som er hovednæringen til barnet ditt. Husk også at babyens mage er på størrelse med hans egen knyttneve. Det er ikke store mengder mat som skal til for å mette en så liten mage. Du skal fremdeles gi like mye morsmelk eller MME, og maten er kun et tilskudd i denne fasen.

Hvordan skal babyen spise?

Det er mange måter å gi smaksprøver på. Her er noen eksempler:

• Gi frukt i et nett, som babyen kan få gnage på
• Frys ned frukt i stenger, slik at baby får noe kaldt å gnage på for de såre gommene sine
• Mos maten og gi som purè
• Gi smoothie og fruktpurèer fra smoothieposer
• La baby få leke seg med å prøve å spise selv

Hvordan lager jeg maten selv?

Her en en liten oversikt over hvor du kan gå for å finne mer informasjon om:

• Oppskrifter – Aldersinndelte oppskrifter, slik at du finner det du leter etter.
• Hjemmelaget babymat – steg for steg – Komplett guide til hjemmelaget babymat.
• Oppvarming av babymat – Hvilken temperatur, og hvordan varme opp maten.
• Oppbevaring av babymat – Holdbarhet og oppbevaring av maten.
• Hva kan jeg ikke gi? Oversikt over hva du ikke bør gi til ditt barn.