Hva kan barnet spise?
Barnet ditt har nå vært gjennom introduksjonsfasen og finmos-stadiet og har forhåpentlig smakt på mange forskjellige grønnsaker, frukter, kjøtt og belgfrukter.
De fleste barn er nå godt i gang med fast føde og begynner å bli klare for mat med litt mer bit i. Konsistensen skal i denne perioden gå fra finmost til mat med mer tekstur. Selv om barnet kanskje ikke har fått så mange av tennene sine ennå, er gummene flinke til å ta seg av tyggejobben. Ikke vær redde for å gi mer og mer fingermat for å øve på å spise selv, og la gjerne barnet få leke seg med skjeen også.
Har barnet ditt kommet litt sent i gang med spisingen og ikke vist noe særlig interesse ennå? Noen barn er rett og slett ikke klare på samme tidspunkt som andre. Men hos de aller fleste vil 8 måneders alderen være tiden hvor det virkelig løsner og barnet begynner for alvor å bli interessert i maten. Har barnet ditt først nå begynt å spise, eksprimentèr litt med ulike konsistenser og se hva barnet foretrekker.
Hos de som allerede har spist godt kan denne nye overgangen til mer klumper og tekstur på maten være litt utfordrende. Mange kan synes at måltidet blir litt kjedelig. De må nå jobbe med maten og det tar lenger tid å få den ned. Noe sååå kjedelig da, Mamma! Dersom barnet ditt lett lar seg distrahere og ser ut til å spise mindre, prøv å øke antall måltider og gi heller litt mindre om gangen.
Frukt og grønt.
Nå er det virkelig på tide å begynne å leke seg!
Bland sammen deilige frukt- og grøntmoser, sleng gjerne på litt krydder også. Du behøver ikke lenger å koke fruktene før du moser dem da magen nå begynner å tåle litt mer (NB! Du bør fremdeles koke frosne, butikkjøpte bær). Du behøver heller ikke å finmose alt lenger, så ta heller frem gaffelen og musklene dine og mos i vei.
Noen eksempler på moser:
- Pastinakk, gulrot og eplemos
- Søtpotet og timianmos
- Gulrot, pære og eplemos
- Potet, blomkål og brokkolimos
- Gresskar og rosmarinmos
- Squash og risottomos
- Jordskokkmos
- Mais og linsemos
Ta gjerne en titt på mine oppskrifter hvor du forhåpentlig kan finne litt inspirasjon.
Lager du rene fruktmoser, eller smoothier så husk på at dette ikke bør regnes som et måltid, men kan brukes som dessert eller et mellommåltid.
Du kan fremdeles lage opp store porsjoner og fryse ned, eller du kan bare ta unna litt av det resten av familien spiser og mose dette. Prøv deg litt frem og gjør det som er lettest for deg og din familiehverdag.
Du bør fremdeles være oppmerksom på nitratholdige grønnsaker som bør utgjøre max. 1/10 av mosen eller måltidet:
- Spinat
- Rødbete
- Nesle
- Fennikel
- Bladselleri
- Mangold
(Les mer om hva du bør være forsiktig med, eller unngå helt her)
Tips! Fortsett å fryse ned fruktpurèer i isterninger. Da kan du enkelt poppe ut en fruktterning rett i grøten. Da får du tilført vitamin C, slik at du øker jernopptaket samtidig som du får kjølt ned den varme grøten så den blir spiseklar med èn gang!
Grøt.
Grøt er for de fleste norske familer en naturlig del av hverdagen. Grøten inneholder mange nyttige mineraler og vitaminer, og kjøper
du den ferdigproduserte butikkgrøten er dette dessuten tilsatt jern. I Norge anbefaler Helsedirektoratet av denne grunn at man bruker ferdiggrøten. Men dersom du ønsker å lage grøten selv, er det selvfølgelig helt fint. Du bør da være oppmerksom på å velge korntyper med høyest mulig jerninnhold, og at du bløtlegger melet over natten for å gjøre jernet mer tilgjengelig. Det er også lurt å tilsette morsmelk i grøten, og en vitamin C-rik fruktmos for å øke opptaket av jern.
Brød.
Har du ikke ennå startet med å gi brød, er dette tiden til å begynne. Enten kan du gi små biter med brød, eller du kan skjære avlange «pinner» som barnet kan forsøke å spise selv. Det er spesielt viktig at du følger med når barnet spiser på denne måten og at barnet aldri spiser alene uten en voksen i rommet!
Forslag til pålegg:
- Avokadomos
- Bananmos
- Annen fruktmos
- Makrell i tomat
- Leverpostei (høyt jerninhold!)
- Smør
- Kaviar (små mengder pga saltinnhold)
- Prim (Sprett-prim er tilsatt jern)
- Kokt skinke
- Kalkunskinke
Proteiner.
Barnets middager bør nå tilføres mer proteiner i form av kjøtt, fisk, egg og belgfrukter.
Kjøtt bør kokes heller enn å stekes, og det er viktig at det alltid er gjennomkokt.
Mange barn liker konsistensen på fisk og opplever den som lettere å spise enn kjøtt. For å unngå store mengder miljøgifter kan du ha en huskeregel på at barnet kan spise de samme fiskesortene som du selv kunne spise under graviditeten.
Bønner, linser og kikerter er en god proteinkilde for barnet ditt.
Meieriprodukter.
Barn skal ikke ha meieriprodukter før litt bruk i matlaging fra 10 mnd alder og tidligst 12 mnd alder som drikke. Dette fordi det hemmer opptaket av jern, og barn under 1 år er utsatt for jernmangel.
Sukker og godterier.
I takt med at barnet vokser og viser interesse for maten de rundt spiser, møter man på utfordringene med sukker og godterier. Kanskje har barnet eldre søsken som får søtsaker og ønsker det samme?
Prøv å finne litt sunnere snacks til de begge, eller til dere alle som en familie. Det barn ikke blir tilbudt, spiser de ikke. Og det vil komme nok av anledninger senere i livet til å spise kake, is og å drikke saft. Ta gjerne en titt på noen av oppskriftene mine hvor du kan finne mange gode snacks og mellommåltider.
Hva skal barnet drikke?
Nå spiser barnet mer og mer fast føde, men barnet trenger fremdeles morsmelken eller MME.
- Morsmelk: 3-5 ganger/døgn
- MME: 3 ganger/døgn
Og nok en gang – Det er viktig å få frem at det ikke egentlig finnes en «normal» hyppighet på amming. Ved amming vet man ikke hvor mye barnet faktisk spiser, og om hun kanskje bare tok litt for å slukke tørsten. Det er derfor viktig at du følger ditt barns signaler.
Tilby drikke til alle måltidene. Prøv da gjerne å tilby enten vann, morsmelk eller MME i en kopp. Vann er den beste tørstedrikken, og det er lurt å innføre vann som en naturlig del av måltidet allerede fra ung alder.
Barnet kan også drikke smoothie, men dette regnes mer som et mellommåltid. Jeg anbefaler at dere fremdeles venter litt med å tilby juice. Smoothie og juice inneholder mye syre og fruktsukker som kan være skadelig for tennene, så hvis du gir smoothie tilby dette fra en kopp slik at ikke barnet går og suger ut dette fra en flaske utover dagen. Hvis du gir smoothien i en smoothiepose, la barnet drikke alt med en gang som et mellommåltid 🙂
Hvor mye skal barnet spise?
I løpet av disse månedene bør barnet øke til
- 5-6 måltider pr.dag. (3 hovedmåltider + 2-3 mellommåltider)
- Porsjonsstørrelsen bør økes til ca 1,5-2 dl.
Dersom barnet ditt er av den typen som er uoppmerksom og kjeder seg nå som maten krever litt mer innsats og arbeid fra hans side, tilby mat oftere, men i mindre porsjoner.
Nok en gang – det viktigste er å følge ditt barn og hans rytme.
Spiser barnet mitt nok?
Mange foreldre er bekymret for om barnet spiser nok, og om de får i seg det de burde. Er du alvorlig bekymret, eller om barnet ikke følger vekstkurven sin er det viktig at du tar kontakt med lege eller helsestasjon for videre oppfølging. Men dersom du kun bekymrer deg fordi testingen av ny mat går litt sakte, så prøv å ikke uroe deg.
Det kan ta opptil 15 ganger før en ny smak aksepteres. Hvis du tenker over det, er det faktisk veldig mange ganger med bortkastet mat. Ofte gir foreldre opp lenge før de egentlig har prøvd lenge nok. Du skal aldri tvinge barnet til å spise, men de kan gjerne smake. Dersom det er en matvare som virkelig ikke faller i smak og du har prøvd, så la den aktuelle matvaren hvile en ukes tid før dere prøver igjen. Går det fremdeles ikke – ta en ny pause og prøv igjen. Men fortsett å prøve.
Kanskje hjelper det å tilby den aktuelle matvaren i en annen konsistens, eller mikset sammen med en annen matvare som barnet er glad i? Prøv dere litt frem, og ikke gi opp 🙂
Når det kommer til porsjonsstørrelsene, så husk at magen er på størrelse med barnets knyttneve. Det er faktisk ikke plass til så veldig store mengder mat i en så liten mage.
Hvordan skal barnet spise?
Det er mange måter å gi barnet mat på. Nå som barnet har blitt større, er det fint om dere fokuserer mer og mer på å la barnet prøve å spise selv.
- Lag kjeks, muffinsomeletter, frokostkaker som barnet kan holde i hånden og prøve å spise.
- Frys ned frukt i stenger, slik at baby får noe kaldt å gnage på for de såre gommene sine når tennene jobber som verst.
- Gi smoothie fra smoothieposer eller fra kopp.
- La barnet holde en egen skje mens du mater han, så kan han også prøve seg frem selv.
- Eller gå for BLW – baby led weaning. (les mer her)
Hvordan lager jeg babymaten selv?
Her en en liten oversikt over hvor du kan gå for å finne mer informasjon om:
- Oppskrifter – Aldersinndelte oppskrifter, slik at du finner det du leter etter.
- Hjemmelaget babymat – steg for steg – Komplett guide til hjemmelaget babymat.
- Oppvarming av babymat – Hvilken temperatur, og hvordan varme opp maten.
- Oppbevaring av babymat – Holdbarhet og oppbevaring av maten.
- Hva kan jeg ikke gi? Oversikt over hva du ikke bør gi til ditt barn.