6-7 mnd

Når babyen skal begynne å spise.

I Norge anbefales det fullamming de første 6 mnd, dersom barnet har tilstrekkelig vektøkning og dersom mor og barn trives med det. Det er likevel mange som velger å begynne med fast føde før dette, ofte på grunn av feilinformasjon eller press fra familie eller venner.

Det viktigste du kan gjøre er å prøve å lese ditt barn og de signalene hun prøver å gi deg. Barnet vil nemlig ofte selv fortelle deg når hun er klar for å begynne å spise. Det lønner seg ikke å presse et barn til å starte før det er klart for det – uansett hva andre mener. Det er kun deg og ditt barn som sammen kan finne ut når barnet ditt er klart til å begynne med mat!

Tegn på at barnet er klart for fast føde.

• Klarer barnet ditt å sitte uten å sitte som en potetsekk, dersom hun får litt støtte?
• Er barnet tydelig interessert i maten deres, og rekker hendene frem og smatter når dere spiser?
• Virker hun ikke lenger tilfredsstilt av morsmelken til tross for hyppig amming?
• Klarer hun å holde maten i munnen, og ikke presser alt ut med tungen?
• Har hun doblet fødselsvekten sin?

Svarer du ja på de aller fleste av disse spørsmålene kan det være at ditt barn er klart for å begynne med smaksprøver.

Virker det som om barnet ditt fremdeles ikke er klart? Ikke uro deg, snart vil tegnene begynne å komme og dere kan begi dere ut på det nye eventyret 🙂

Her på denne siden vil vi gå gjennom hva barn på 6-7 mnd kan spise, og hva de burde spise. Men dersom du har fullammet frem til nå og skal begynne med de første smaksprøvene, anbefaler jeg at du tar en titt her – hvor du kan lese om de første smaksprøvene og hvordan du går frem når barnet skal introduseres for mat for første gang.

Hva kan babyen spise?

Barnet har nå gått igjennom sin første introduksjonsfase, og er klar for å virkelig begynne å spise. Mengdene skal bli større, sammensettningene mer komplekse og måltidene skal være litt oftere. Dette er en spennende fase, hvor dere kan prøve ut mange forskjellige retter og smaker, og barnet pleier å være svært mottagelig i denne perioden. Benytt derfor sjansen!

Etter at dere har prøvd ut de ulike matvarene i introduksjonsfasen føler man seg ofte tryggere på hva barnet tåler og ikke tåler. Husk at dersom det var noen matvarer barnet ikke likte, så bør dere fortsette å prøve på nytt. SunnStart anbefaler at dere fortsetter med å prøve ut èn og èn ny matvare, men at dere etterhvert går litt fortere frem til nye matvarer eller nye sammensetninger når dere følger dere trygge. Du kjenner ditt barn best!

Grønnsaker.

Grønnsaker er milde for magen og ofte greie å begynne med.
Grønnsaker som egner seg spesielt godt til de aller første smaksprøvene er:

• Pastinakk
• Søtpotet
• Gulrot
• Potet
• Gresskar
• Squash
• Jordskokk

Noen grønnsaker som også er veldig fine, men som man bør ta litt rolig i starten i tilfelle de får litt luft i magen er:

• Blomkål
• Brokkoli
• Erter
• Mais

Nitratholdige grønnsaker som bør utgjøre max. 1/10 av mosen:

• Spinat
• Rødbete
• Nesle
• Fennikel
• Bladselleri
• Mangold

(Les mer om hva du bør være forsiktig med, eller unngå helt her)

Når du lager en grønnsaksmos kan det være greit å tilsette en teskje med fett eller morsmelk i maten for å lage et mer balansert måltid. Dersom du lager store porsjoner som du skal fryse ned, tilsett fett eller morsmelk rett før servering.

Frukt.

Frukter er ofte søte og aksepteres ofte raskt av de små.
Frukt bør gis som dessert eller mellommåltid, og er ikke et måltid i seg selv.

Frukter som bør kokes:

• Eple
• Pære
• Fersken
• Aprikos
• Svisker
• Bær

Frukter som kan moses som de er:

• Bananer
• Avokado
• Papaya

Husk at noen av disse har mageregulerende egenskaper. En grønngul banan kan virke forstoppende, mens en brungul banan har mer løselig fiber og sødme. Aprikoser og svisker virker avførende på magen. (Les mer om dette under de ulike oppskriftene)

Du behøver ikke å tilsette fett til fruktmoser. Tenk på grønnsakspurèene som måltider, mens fruktmosene er mer som en dessert eller mellommåltid.

Grøt.

Grøt er en fin kilde til mange viktige vitaminer og mineraler, samt en god kilde til fiber. Kjøper du ferdiggrøt fra butikken er disse også tilført jern. Mange velger å lage hjemmelaget babygrøt. Dersom du gjør det er det viktig at du tenker over jerninnholdet ved å bløtlegge melet, bruke jernrike kornsorter, samt å tilføre f.eks morsmelk og aprikosmos i grøten.

Det er viktig at gluten introduseres langsomt, for å prøve å forebygge utvikling av cøliaki. Man sier at gluten skal innføres under en morsmelkparaply, og med dette menes det at morsmelken beskytter i denne perioden hvor gluten innføres. For at innføringen av gluten skal gå sakte, er det lurt å bytte mellom litt ulike grøttyper med og uten gluten.

Brød.

Barnet kan gjerne begynne å spise brød allerede nå. Enten kan du gi små biter med brød, eller du kan skjære avlange «pinner» som barnet kan forsøke å spise selv. Det er spesielt viktig at du følger med når barnet spiser på denne måten og at barnet aldri spiser alene uten en voksen i rommet!

Forslag til pålegg:

• Avokadomos
• Bananmos
• Annen fruktmos
• Makrell i tomat
• Leverpostei (høyt jerninhold!)
• Smør
• Kaviar (små mengder pga saltinnhold)
• Prim (Sprett-prim er tilsatt jern)

Proteiner.

Barnet kan nå begynne å tilføres mer proteiner i form av kjøtt, fisk, egg og belgfrukter.

Kjøtt bør kokes heller enn å stekes, og det er viktig at det alltid er gjennomkokt. Kylling er en fin kjøttsort å begynne med.

Fisk er sunt og godt for barnet ditt og bør innføres allerede nå. Mange barn liker konsistensen på fisk og opplever den som lettere å spise enn kjøtt. For å unngå store mengder miljøgifter kan du ha en huskeregel på at barnet kan spise de samme fiskesortene som du selv kunne spise under graviditeten.

Bønner, linser og kikerter er en god proteinkilde for barnet ditt som du kan introdusere nå.

Meieriprodukter.

Barn skal ikke ha meieriprodukter før litt bruk i matlaging fra 10 mnd alder og tidligst 12 mnd alder som drikke. Dette fordi det hemmer opptaket av jern, og barn under 1 år er utsatt for jernmangel.

Hva skal babyen drikke?

Babyen din skal fremdeles ha morsmelk eller MME som sin hovedernæring. Nå som barnet begynner å spise mer er det spesielt viktig at du passer på å opprettholde melkeproduksjonen dersom du ønsker å fortsette ammingen.

• Morsmelk: 5-8 ganger/døgn
• MME: 5-6 ganger/døgn

Det er viktig å få frem at det ikke egentlig finnes en «normal» hyppighet på amming. Ved amming vet man ikke hvor mye barnet faktisk spiser, og om hun kanskje bare tok litt for å slukke tørsten. Det er derfor viktig at du følger ditt barns signaler og at du tilbyr brystet så ofte hun ønsker.

Mange barn ammes fremdeles om natten. Dette er helt normalt, og selv om de i teorien ikke skal behøve å trenge dette lenger nå som de spiser mer fast føde, er det viktig å huske på at et barn kan ville ha brystet av mange årsaker. Kanskje er det sultent, kanskje bare tørst, eller kanskje den trenger mammas trygge favn for litt trøst og omsorg. Med mindre du er svært plaget av nattammingen, så ikke stress med å avslutte dette ennå. Barnet vil ofte selv gi uttrykk for når det er klart. Nattammingen er dessuten svært verdifull for å opprettholde melkeproduksjonen din.

Det er på tide å tilby drikke til måltidene. Prøv da gjerne å tilby enten vann, morsmelk eller MME i en kopp. Det er lurt at barnet begynner å lære seg dette allerede fra begynnelsen av, selv om det selvfølgelig kommer til å trenge hjelp til å drikke av far eller mor i noen måneder til.

Når skal babyen spise?

Dersom du frem til nå kun har gitt formiddagsmat er det på tide å utvide måltidsrytmen. I løpet av 6-7 mnd alder bør barnet gradvis øke til:

• 3-4 måltider pr.dag.
• Porsjonsstørrelsen bør økes til ca 1 dl.

Husk at det fremdeles er morsmelk eller MME som er hovednæringen til barnet ditt, så ikke stress med å gå for fort frem med måltidshyppighet eller mengde. Husk også at babyens mage er på størrelse med hans egen knyttneve. Det er ikke store mengder mat som skal til for å mette en så liten mage.

Nok en gang – det viktigste er å følge ditt barn og hans rytme.

Spiser barnet mitt nok?

Mange foreldre er bekymret for om barnet spiser nok, og om de får i seg det de burde. Er du alvorlig bekymret, eller om barnet ikke følger vekstkurven sin er det viktig at du tar kontakt med lege eller helsestasjon for videre oppfølging. Men dersom du kun bekymrer deg fordi testingen av ny mat går litt sakte, så prøv å ikke uroe deg.

Det kan ta opptil 15 ganger før en ny smak aksepteres. Hvis du tenker over det, er det faktisk veldig mange ganger med bortkastet mat. Ofte gir foreldre opp lenge før de egentlig har prøvd lenge nok. Du skal aldri tvinge barnet til å spise, men de kan gjerne smake. Dersom det er en matvare som virkelig ikke faller i smak og du har prøvd, så la den aktuelle matvaren hvile en ukes tid før dere prøver igjen. Går det fremdeles ikke – ta en ny pause og prøv igjen. Men fortsett å prøve.

Kanskje hjelper det å tilby den aktuelle matvaren i en annen konsistens, eller mikset sammen med en annen matvare som barnet er glad i? Prøv dere litt frem, og ikke gi opp 🙂

Hvordan skal babyen spise?

Det er mange måter å gi babyen mat på. Her er noen eksempler som du kan variere mellom:

• Gi frukt i et nett, som babyen kan få gnage på
• Frys ned frukt i stenger, slik at baby får noe kaldt å gnage på for de såre gommene sine
• Mos maten og gi som purè
• Gi smoothie og fruktpurèer fra smoothieposer
• La baby få leke seg med å prøve å spise selv

Hvordan lager jeg maten selv?

Her en en liten oversikt over hvor du kan gå for å finne mer informasjon om:

• Oppskrifter – Aldersinndelte oppskrifter, slik at du finner det du leter etter.
• Hjemmelaget babymat – steg for steg – Komplett guide til hjemmelaget babymat.
• Oppvarming av babymat – Hvilken temperatur, og hvordan varme opp maten.
• Oppbevaring av babymat – Holdbarhet og oppbevaring av maten.
• Hva kan jeg ikke gi? Oversikt over hva du ikke bør gi til ditt barn.