Hva bør jeg spise?
Det finnes ingen spesifikke anbefalinger for ammende kvinner, men fokuset mens du ammer bør være på å få i deg nok næring. Husk at det krever mye av kroppen din å produsere morsmelken, og at kroppen nettopp har vært gjennom en graviditet. Babyen din vil ta den næringen den trenger via melken i likhet med når du var gravid, men for at kroppen din skal klare det den skal, hvilket blant annet er å være en mor og å fortsette å produsere melk – er det viktig at du tar godt vare på den.
Det er også viktig å holde seg godt hydrert, men det betyr ikke at du trenger å bøtte ned mengder med vann. Bruk tørsten din som en indikator på når du bør drikke, eller prøv å legg til deg en vane med å for eksempel drikke hver gang du ammer. Vann er, som alltid, den beste tørstedrikken. 🙂
Hva må jeg unngå?
Etter 9 måneder hvor man må unngå både det ene og det andre (se her) er det mange som nyter det å endelig kunne få bestemme litt mer over sitt eget kosthold igjen. Mange feirer med deilige oster med kjeks og marmelader, andre benytter kanskje sjansen til å spise en ordentlig tunfiskbiff. Men det er svært mange seiglivede myter rundt dette med kosthold og amming, så er det virkelig sånn at man kan spise «hva som helst» når man ammer?
Det korte svaret er «ja» – det finnes i praksis ikke en spesiell liste med matvarer som gravide advares mot å spise. I motsetning til hva svært mange tror, er det sjeldent at barnet reagerer på hva mor spiser. Små babyer vil ha perioder med gråt og uro, da det er en del av det å være baby – og i de aller fleste tilfeller har det ingenting å gjøre med hva mor spiser.
Kan det jeg spiser gi babyen kolikk?
I mange år har mødre over hele verden unngått svært mange matvarer under ammingen dersom barnet har vært urolig, eller hatt kolikk. Selv om forskningen ikke klarer å påvise at noen matvarer kan gi kolikksmerter hos barnet, er det likevel mange som rapporterer om dette. De mest utskjelte matvarene har typisk vært kål, løk, bønner, og drikker med kullsyre. Tanken bak dette er at «det er mat/drikke som gir luft i magen».
Jeg vil gjerne gå litt nærmere inn på dette for dere. Disse matvarene gir deg luft i din mage, men morsmelken lages av de næringsstoffene som tas opp i blodet ditt – ikke det som fortsetter nedover i tarmene dine! Det beste eksempelet på dette er kanskje kullsyre, som jo kan føre til at du får litt luft i magen din. Dette er det luftboblene i kullsyren som gjør. Disse luftboblene kan ikke tas opp i tarmen din, men går videre ned til tykktarmen og gir etterhvert luft i form av promp. Dersom disse luftboblene skulle gått over i morsmelken, måtte de først ha diffundert over i blodbanen din. Luft i blodbanen – det dør man av. Så dette er ikke fysiologisk mulig. Når det kommer til matvarer som gir luft i magen, gir disse luft i magen din fordi de ikke kan absorberes som næring i tarmen, men følger videre ned til tykktarmen din og gir næring til tarmbakteriene der. Disse skaper da luft i tarmen din, men kan heller ikke gå over i morsmelken.
Morsmelken blir heller ikke påvirket av at du spiser «sur» eller syreholdig mat, slik som sitron og appelsiner.
Melken skal heller ikke kunne bli påvirket av av du spiser sterk mat. Men barnet til en viss grad kan smake litt ulikheter i morsmelken ettersom hva du spiser. Noen spennende studier har vist at babyer noen ganger spiser mer morsmelk dersom mor har spist hvitløk 🙂
De vanligste reaksjonene er hvis barnet har en oversensitivitet eller allergi for proteiner i maten. Kroppen din tar opp proteiner fra maten, og disse kan gå over i morsmelken. Det beste eksempelet på dette er hos barn som har melkeproteinallergi. Det antas at ca 20% av barn som har kolikk også har melkeproteinallergi. Ta kontakt med legen din dersom du mistenker at barnet har melkeproteinallergi!
Dersom barnet har fått påvist melkeproteinallergi, og du som ammende trenger veiledning til kostholdet til deg og ditt barn kan SunnStart hjelpe med å vise dere hvilke matvarer dere må unngå, og gi tips og råd til melkefrie oppskrifter. Det er viktig å erstatte de næringsstoffene man mister ved å ekskludere en matvare fra kostholdet sitt. Ta gjerne kontakt for en kostholdskonsultasjon her.
Koffein hos den ammende mor.
Selv om de aller fleste ammende kan drikke moderate mengder med koffein, kan noen babyer under 6 mnd være noe sensitive mot koffein. Dersom du har vært spesielt forsiktig med inntak av koffein under graviditeten, kan babyen være enda mer sensitiv enn hvis du har hatt et moderat inntak jevnt underveis.
Hos gravide anbefales det å holde seg under 200 mg koffein/dag, mens man hos den ammende mor kan si at man bør holde seg under ca.500mg/dag. Men det finnes ingen fasit på mengdene hos den ammende mor – du må se an barnet ditt. Husk at nyfødte har en mye lavere toleranse for koffein enn det en baby på 3-6 mnd har. Dette er grunnet halveringstiden av koffeinet, som hos nyfødte er på ca 3 dager, i 3 mnd alderen er ca. 14 timer, og i 8 mnd alderen er samme som hos voksne, ca 3-5 timer.
Du merker at barnet ditt er sensitiv mot kofeininntaket ditt dersom det virker veldig våkent, sover dårlig og er mye urolig. Dersom du har et signifikant inntak av koffein og du merker dette hos barnet ditt, kan det være lurt å teste ca. 2 uker uten koffein for å se om dette endrer atferden til barnet. Du skal da kunne se en endring hos barnet etter 5-7 dager.
Men hvor mye koffein er det i ulike drikker?
- Filter- og kokekaffe – 120mg pr.kaffekrus (2dl.)
- Energidrikke – 160mg pr. flaske (5dl.)
- Espresso – 120mg pr. desiliter
- Te – 65mg pr. tekopp (2dl.)
- Cola – 75mg pr. flaske (5dl.)
Kan det jeg spiser gi allergier hos barnet?
Det er en gammel myte at mor må passe seg for matvarer under ammingen for å unngå allergi hos barnet. Før trodde man at mor måtte holde seg unna både fisk, peanøtter, egg og jordbær – for å nevne noen. Men forskning viser ingen økt risiko for at barnet skal utvikle allergi for noen av disse matvarene dersom mor spiser dette under ammingen.
NB! Dersom mor, far eller søsken av barnet har kraftige allergier bør du rådføre deg med fastlegen for hvordan dere skal gå frem både med tanke på kostholdet til deg som ammende mor, og senere ved introduksjon av matvarer til barnet.
Ned i vekt mens jeg ammer?
Mange går ned i vekt som en naturlig konsekvens av det å amme. Kroppen din jobber hardt for å produsere morsmelk og for å klare den nye jobben som mor. Man sier at det å produsere morsmelk koster deg ca 200-500 kcal om dagen. Men utover denne naturlige vektnedgangen anbefales det faktisk ikke å slanke seg mens man fremdeles ammer. Årsaken til dette er at du ved slanking frigjør miljøgiftene i fettvevet ditt, og dette kommer over i morsmelken til barnet ditt. Miljøgifter har dere kanskje hørt om som en av årsakene til at man skal være forsiktig med ferskvannsfisker under graviditeten. Nå er det sånn at vi, som voksne kvinner, har spart opp miljøgifter i fettvevet vårt helt fra vi selv ble født. Alle har dette, og det er så å si ikke til å unngå. Men hos de små er det uheldig å få i seg mengder av dette, spesielt tidlig i livet. Pass derfor på å balansere matinntaket ditt slik at du ikke går ned mer enn ca 0,5-1 kg i uken.
En annen årsak til å vente med å slanke seg, er at kalorirestriksjon kan gå ut over melkeproduksjonen.
Du bør heller ikke innta slankemidler i form av shaker, tabletter eller måltidserstattere mens du ammer, da slike CLA-produkter er uheldig for barnet.
Fokuset bør heller ligge på et sunt kosthold med næringen kroppen trenger for å opprettholde en god ernæring for deg og barnet ditt. De eventuelle ekstra kiloene som er til overs kan du enten lære deg å elske, eller ta deg av etter at ammingen er avsluttet 🙂
Alkohol, nikotin, medisiner og narkotiske stoffer.
Alt dette går over i morsmelken, og man bør derfor vise forsiktighet ved inntak av slike stoffer eller i beste fall unngå det helt.
Mange går på medisiner som er livsnødvendige, og hvor det ikke er et alternativ å avslutte disse. Hos noen kan det være andre medisiner som vil være et bedre alternativ under graviditet og amming. Går du på medisiner er det derfor viktig at du gjør dette i samråd med legen din, slik som under graviditeten.
Morsmelken vil til enhver tid ha den samme alkoholkonsentrasjonen som man finner i mors blod. Det går ikke an å pumpe vekk alkoholen fra morsmelken, så dersom du skal innta alkohol en kveld bør du pumpe melk på forhånd som kan gis frem til alkoholen er ute av kroppen din. Pumper du melk mens du har alkohol i kroppen for å fjerne brystspreng, bør denne melken kastes.
En huskeregel er at dersom du har lav nok promille til å kjøre bil, er den lav nok til å amme. Drikker du en enhet med alkohol vil det ta ca. 2-3 timer før den er ute av blodet.
NB! Du bør unngå alkohol helt de første 6 ukene etter fødsel for å unngå alkoholforgiftning. Dette fordi babyer under 6 uker har vanskelig for å bryte ned alkohol grunnet umoden lever. Har du født prematurt bør du vente tilsvarende lenger med alkoholinntak.
Røyking eller snusing under ammingen bør unngås. Snuser eller røyker du, og ikke klarer å slutte anbefales det likevel at du fortsetter ammingen. Dette fordi man anser helsefordelene ved amming som større enn de negative virkningene av niktoin. Prøv helst å slutte, men fortsetter du så ta visse forhåndsregler.
- Amme først, røyke/snuse etterpå.
- Prøv å begrense mengdene til et minimum.
- Ikke røyk innendørs eller i bilen for å unngå passiv røyking for babyen din.
- Ikke praktiser samsoving hvis du røyker eller snuser.
Nikotinet absorberes raskt i melken etter inntaket, og oppkonsentreres der. Det tar faktisk ca 7,5 timer før all nikotinen er ute av melken. De fleste røyker eller snuser oftere enn dette, og konsentrasjonen i melken kan derfor bli ganske så høy, og mye høyere enn innholdet i mors blod. Nikotinen setter også smak på melken, og mange barn vil ikke være fornøyde med dette. Utdrivningskraften blir også svekket av nikotinen. Hvis du røyker mer enn 15 sigaretter om dagen, kan babyen utvikle symptomer på nikotinforgiftning. Slike symptomer kan være oppkast etter matinntak, grålig hudfarge, løs avføring, økt puls og rastløshet.