Hva skal barnet spise?
Nok en milepæl er nådd og barnet er nå blitt et helt år gammelt!
Barnet er mer selvstendig, og kan nå spise selv. Kanskje fremdeles med endel gris og fjas, men likevel. Er det ikke fantastisk hvor mye det lille barnet ditt har lært på sitt første leveår?!
Frukt og grønt.
Barnet, og dere andre i familien, bør fremdeles få i dere «5 om dagen». En god måte å få til dette på er å gi littegrann frukt eller grønt til hvert måltid. Når barnet nå spiser 5-6 måltider om dagen vil det da bli godt dekket opp. Husk også at èn porsjon med frukt og grønt for barnet ditt er tilsvarende en håndfull av barnets hånd. Med andre ord – det er ikke så veldig store mengder det er snakk om.
Frukt og grønt er viktig hele livet, og barnets matvaner fra de er små bærer de ofte med seg videre livet ut. Selv om barnet noen ganger ikke vil ha, eller til og med nekter å smake, så fortsett å gå foran som et godt eksempel og fortsett å tilby. Om ikke annet så lærer i det minste barnet at grønt er en naturlig del av kostholdet.
Meieriprodukter.
Barnet kan nå begynne å drikke kumelk og du kan fortsette å bruke kumelksprodukter i matlagingen. Du bør helst ikke gi mer enn ca 3,5-5 dl melk i løpet av dagen. Dette fordi kalsium fortrenger opptaket av jern i tarmen, og det er endel barn som er utsatte for jernmangel. Det er ikke krise om dere gir litt mer en dag, for så å gi litt mindre en annen dag, men prøv å tenke maks. 5 dl som en slags huskeregel. Dette inkluderer youghurt og melk brukt i matlagingen.
Grøt og brødmat.
Fortsett gjerne med grøt dersom barnet er glad i dette. Havregrøt kokt med melk og eventuelt litt frukt er en super frokost for en voksende liten kropp. Grove kornvarer inneholder mange viktige mineraler og vitaminer som barnet ditt har veldig godt av.
Barnet kan nå spise litt grovere brød, men vis fortsatt litt forsiktighet med brød med hele frø og kjerner. Varièr med pålegget og prøv å tilby noe grønt til hvert brødmåltid.
Middager.
Barnet kan nå spise stort sett alt det samme som resten av familien spiser. Du bør fremdeles være forsiktig med salt og sukker, og derfor er det flott hvis du fortsetter å lage så mye som mulig av maten fra bunnen av. Men – her finnes ingen pekefingre! Nyt at barnet nå er en større del av familien og at dere nå kan senke skuldrene noen hakk.
Søtsaker.
Nå når barnet er fylt 1 år er det mange som bestemmer seg for å slakke litt på reglene rundt søtsaker. Her er det selvfølgelig helt opp til hver familie, men ta gjerne en titt inne på mine oppskrifter og se gode alternativer til snacks og godsaker som hele familien kan kose seg med, uten at alt behøver å være proppet med sukker.
Smoothier kan fryses ned i popsticklesformer og banan og kakao kan bli supergod sjokoladeis. Det finnes så mange muligheter som kan gis med litt bedre samvittighet, og jeg håper å kunne gi litt inspirasjon til hvordan man kan lage en hverdag hvor man kan kose seg med maten uten et fokus på ja- eller nei-mat. Og uten fokus på at man absolutt MÅ ha sukker for å kose seg.
Hva skal barnet drikke?
Barnet kan nå drikke kumelksprodukter. Men maks 5 dl pr dag. Se mer om dette lenger oppe.
Du kan fremdeles amme dersom du og barnet trives med dette. WHO anbefaler faktisk at ammingen opprettholdes de to første leveårene. Melken inneholder fremdeles masse god næring for barnet ditt, og helsefordelene for både mor og barn er står fremdeles like sterkt nå. Selv om man noen ganger kan få inntrykk av at det er «normalt» å slutte å amme når barnet fyller 1 år, er det ikke slik at barnet på et magisk vis slutter å ha behov for kosen og nærheten som ammingen innebærer når de fyller 1 år. Melken mister heller ikke noe av næringen når barnet blir 1 år. Derfor, fortsett gjerne med ammingen en god stund til.
Juice og smoothie kan barnet gjerne få nå. Bruk gjerne grønnsaker også dersom du lager selv, slik at barnet får mer grønt i seg. Husk at juice og smoothie inneholder endel fruktsukker og syre som kan være uheldig for tennene til barnet. Det er derfor lurt å gi drikken i en kopp, slik at barnet ikke går å sutter i seg drikken gjennom en flaske gjennom hele dagen. Gir du smoothien i en smoothiepose, gi den som et måltid og ta den fra barnet når den ikke vil ha mer.
Vi anbefaler ikke å gi barnet saft eller brus. Prøv heller å finne alternativer som barnet liker.
Husk også at barn under 3 år ikke skal ha kunstig søtning!
Hva hvis barnet mitt ikke vil spise?
Mange foreldre opplever at samtidig som selvstendigheten kommer, kommer også prøvelsene. Barnet lærer seg etterhvert å si «nei» – og at han eller hun har en viss selvbestemmelse over hva de spiser. Dette er en utfordrende fase som de aller fleste barn går igjennom i løpet av 1-3 års alderen. Utfordringen for deg som forelder er å prøve å veilede barnet gjennom denne fasen uten å la det hele bli til en kamp. Barnet vil i denne fasen teste både sine og dine grenser, men ikke alt handler om at barnet tester selvstendigheten sin – barn går nemlig i denne perioden i livet gjennom en fase med «neofobi» – en frykt for ny mat. Foreldre vil gjerne oppleve dette i større eller mindre grad i løpet av småbarnsperioden. Noen tips kan være:
- Fortsette å gjøre måltidene så lysbetont som mulig.
- Unngå å bruke tvang eller belønninger.
- Prøv heller å trigge interessen for mat ved å la barnet være med å lage maten.
- Snakk om maten når dere tilbereder den, men ikke fokuser så mye på maten når dere spiser den. Måltidene bør heller være en hyggestund hvor man som familie kan snakke om dagen som har vært, eller noe man gleder seg til.
- Hvis barnet sjeldent spiser noe nytt, prøv ut nye matvarer på de måltidene som «ikke er så farlig»om barnet spiser noe. Med andre ord kan det være en dårlig idè å prøve nye matvarer til kveldsmat, da man risikerer en sulten unge om natten og en stresset forelder som ikke vil legge en sulten unge til sengs 😉
- Fortsett å tilby matvarene på tallerkenen. Plutselig en dag kan det finne veien inn i munn helt av seg selv.
- Ikke stress, og ikke gjør en stor greie ut av det.
Hvis du er bekymret for at barnet ditt spiser for lite og det samtidig har dårlig vektutvikling, kan du snakke med helsestasjon eller ta kontakt med legen eller en ernæringsfysiolog.