Amming, noe av det mest naturlige som finnes her i verden. Man skulle da tro at dette var noe som kom helt av seg selv og at det ikke krevde særlig jobb fra hverken barn eller mor, eller hva?
Mange nybakte mødre kan få litt sjokk over utfordringene ammingen kan by på. I min erfaring er det godt å være forberedt på dette. Dersom du vet om utfordringene som kan dukke opp, men har bestemt deg for å amme – er det godt å vite hvor man kan henvende seg for hjelp og støtte.
Melken kommer.
Allerede mens du går gravid begynner melken å produseres i brystene dine. Denne første melken kalles «kolostrum» eller «råmelk». Den er gulfarget og er oppkonsentrert med et høyt proteininnhold. Kolostrum er særlig rik på antistoffer, hormoner og vekstfaktorer som stimulerer modningen av barnets tarm.
I begynnelsen prodseres små mengder med melk, og det første døgnet antar man at man har et sted mellom 10-100 ml kolostrum.
Barnets mage er de første dagene på størrelse med et bringebær og drikker bare 5-7 ml pr. måltid. Derfor er de små mengdene akkurat nok til hva barnet trenger de første dagene. Tilby brystet til barnet hyppig og når barnet viser tegn til sult. Da stimulerer du melkeproduksjonen til å sette i gang ordentlig.
Etter et par dager endres melkens sammensetning til det som kalles overgangsmelk. Proteininnholdet synker og innhold av fett og laktose stiger. Etter ytterligere et par dager kommer «den modne melken». Denne melken har en blålig farge og ligner mer på skummetmelk. Mange tror det er noe feil med melken sin når den endrer seg slik i fargen, men det er altså helt normalt. Nesten 90% av melken du produserer fra nå av og utover er faktisk vann. Likevel inneholder den nøyaktig den næringen som barnet ditt trenger fra nå av og til 6 mnd alder – med unntak av vitamin K og vitamin D.
Det som er så fantastisk med melken er at den alltid, til enhver tid, har den sammensetningen som barnet ditt trenger. Studier har faktisk vist at dersom et sykt barn dier, vil spyttet til barnet sende signaler til brystet ditt om at barnet er sykt, noe som vil endre sammensetningen av melken til å inneholde mer antistoffer mot den aktuelle sykdommen. Er ikke det helt fantastisk!?
Ammestillinger.
Det finnes fler ulike ammestillinger man kan bruke. Prøv dere gjerne litt frem og se hva som fungerer best for deg og ditt barn. Noen ganger kan det hjelpe å variere litt på stillingene dersom man er sår, eller for å gi barnet et litt bedre grep om brystet.
Tradisjonell ammestilling.
Den tradisjonelle ammestillingen er nok den de fleste er kjent med. Her ligger barnet med mage mot mors mage, mens mors underarm støtter barnets hode opp mot brystet. Mange bruker en ammepute for å få barnet høyt nok opp, men man kan også benytte seg av vanlige puter. Det viktige er at man støtter godt nok opp slik at man ikke sitter og spenner kroppen når man ammer.
Tvillingstilling.
Ved denne teknikken ligger barnet under armen din langs siden av kroppen. Stillingen kalles tvillingstilling fordi man ved bruk av denne stillingen kan amme to barn på samme tid. Men denne stillingen kan også være helt super dersom du har et eldre søsken som vil sitte i armkroken mens lillesøsken får mat.
Det er viktig å bygge godt opp slik at barnet ligger høy oppe ved brystet, og ikke henger i puppen. Bruk gjerne en dyne eller puter for å få barnet høyt nok.
Liggende amming.
Ved liggende amming legger du deg på siden med barnet ved siden av deg, og det nederste brystet tilgjengelig for babyen. Pass på at både du og barnet ligger komfortabelt, og støtt deg selv godt opp med puter slik at du slapper godt av i nakken. La barnet ligge nærme din egen kropp, og gjerne hud mot hud under en dyne hvis mulig.
Mange velger å amme på denne måten når man ønsker å sove sammen med barnet, da dette gir et godt utgangspunkt for en god hvil for både mor og barn. Pass på å ta forhåndsregler slik at barnet ligger trygt dersom du skal sove med det på denne måten.
Laidback-feeding.
Her ligger mor bakoverlent, godt oppbygd med puter slik at hun ligger i en behagelig og avslappende posisjon. Barnet legges på magen til mor, med barnets ben ned mot mors ben, enten på skrå eller rett ned. Fotsålene til barnet bør kunne møte et underlag for å utløse barnets medfødte reflekser.
Denne måten å amme på kalles den «naturlige» måten, rett og slett fordi man har sett at barnets neonatale reflekser aktiveres i høyest grad ved en slik stilling. Mange som har problemer med amming og riktig tilkobling merker stor forbedring når barnet får spise på denne måten. Det kan også være godt for mor hvis hun har sårhet på brystene, da barnet vil trekke mindre i brystet med denne stillingen.
God sutteteknikk.
For å unngå sårhet er det viktig at barnet lærer seg en god sutteteknikk. Munnen til barnet skal være åpen på vidt gap, leppene skal være brettet ut og så mye som mulig av areola skal være inni munn. Dette er for at barnet ikke skal få kun brystvorten inni munn og dermed få en dårlig teknikk som gir mindre effektiv utmelking, og sårhet hos mor. Dårlig sutteteknikk kan også føre til at barnet ikke blir ordentlig mett til tross for lange måltider.
Mange kan slite litt med å få et ordentlig grep i begynnelsen. Ikke vær redd for å spør om hjelp mens du fremdeles ligger på sykehuset. Har du allerede kommet hjem, så ta kontakt med helsestasjonen og be om å få komme innom en tur slik at de kan se hvordan du legger til og eventuelt hjelpe deg med justeringer som trengs. Ikke vær redd for å være til bry, og ikke vær redd for å be om hjelp. Det er vondt dersom man ikke får det til, og veldig uheldig dersom du får sår som gjør det vanskelig å amme.
Hvor ofte skal jeg amme?
Så ofte barnet etterspør det!
Før ble ammende anbefalt å amme ca. hver 3-4 time, men man så at dette hadde en uheldig påvirkning av melkeproduksjonen. I dag anbefales det derfor heller å prøve å følge barnets etterspørsel. Er man nybakt mor kan det noen ganger være vanskelig å tolke signalene på når barnet er sultent, men her er noen tips med tegnene du kan se etter. Noen babyer vil ha mat så ofte som hver halvtime til tider, mens andre er fornøyde med hver 4.time. Begge deler er like normalt og det er uhensiktsmessig å sammenligne et barn med et annet. Finn ut av ditt barns behov og følg det 🙂
I noen perioder kan barnet virke sultent veldig mye oftere enn andre. Mange er da redde for at dette betyr at de ikke har nok melk. Men det å ha for lite melk er faktisk svært sjeldent. Ofte kan slik hyppig etterspørsel av mat bare bety at barnet har et økedøgn.
Økedøgn.
Et økedøgn er når barnet etterspør mat mye hyppigere enn tidligere. Disse økedøgnene er rett og slett barnets naturlige måte for å få opp melkeproduksjonen på, slik at det skal produseres nok melk til det voksende barnet. Disse økedøgnene kan forekomme på hyppig som hver 14.dag – men vanlige perioder er typisk i 1-3 ukers alderen, rundt 6-8 ukers alderen, 3 mnd alderen, 6 mnd alderen og eventuelt 9 mnd alderen.
Når du merker at barnet har et økedøgn gjelder det å innstille seg litt på det. Ta frem en god bok, se på en serie eller lytt på en lydbok. Sett deg godt til i sofaen eller i sengen, med en stor flaske vann og noe frisk frukt eller annen snacks. Belag deg på at du nå i en dag eller fler har èn jobb, og det er å amme så mye som mulig for å øke produksjonen din. Innstiller du deg på dette kan det kjennes litt mindre krevende. Pass også på at du hviler når babyen sover i disse periodene, da babyene ofte våkner ofte for mat også om natten når de har slike økedøgn.
Men hvordan vet jeg at barnet får nok melk?
Den aller beste indikatoren på at barnet får i seg nok melk, er ved å se på bleiene. En godt ernært baby skal ha ca. 5-6 våte bleier om dagen. De første 4 ukene er det også vanlig med avføring hver dag, men etterhvert er det like normalt med avføring ukentlig som det er 4 ganger om dagen. Det vil si at det er svært individuelt.
Vekten er en pekepinn på om barnet får nok mat, men siden morsmelkernærte barn legger på seg litt i rykk og napp, vil det ikke være en helt sikker indikator på melkemengden din. Bruk helsestasjonen din og vei barnet hyppig dersom du er usikker på vektoppgangen. Men med mindre helsesøster slår alarm, ikke heng deg altfor mye opp i vekten.
Husk at det er vanlig at barnet vil spise mer på kveldene, og at de ved slike hyppige kveldsamminger får i seg mer av den fete melken og dermed får «mer å sove på». Hyppige kveldsamminger betyr altså ikke at du er tom for melk. Faktisk kan barnet aldri tømme et bryst helt, og ny melk produseres kontinuerlig. Siden det produseres melk etter etterspørsel, kan det være lurt å legge til barnet oftere dersom du tror du har for lite melk.
Er babyen slapp, vanskelig å få kontakt med og ikke har hatt avføring på fler dager (de første leveukene) bør dere ta kontakt med lege.
NB! Informasjonen på denne siden, eller på andre informasjonssider du finner på internett, skal aldri erstatte råd fra lege eller annet helsepersonell. Ta alltid kontakt med lege eller helsestasjonen dersom du er i tvil eller har noen spørsmål om ditt barns helse og velvære!
Ammeproblemer.
Mange kan møte på forskjellige utfordringer i sammenheng med ammingen. Her skriver vi kort om de aller vanligste problemene. For mer nyttig informasjon og hjelp, ta gjerne en tur innom ammehjelpen.no.
Ømme brystvorter.
Dette er vel et av de mest velkjente problemene med amming, spesielt i begynnelsen. Dårlig sutteteknikk er den største synderen her, men de aller fleste kvinner vil føle noe smerter ved påkobling de første dagene av ammingen.
Det er ikke lengden på ammingen som gir sårhet på brystvortene, det er sutteteknikken. Pass derfor på at barnet gaper høyt, vrenger leppene utover og har mye av areola inni munnen når hun sutter. Er du usikker på hvordan barnet tar brystet, så ta kontakt med helsestasjonen og få hjelp! Der kan de observere og se om barnet tar brystet godt, og eventuelt hjelpe deg med å justere. De har også mange gode råd for såre bryster.
Sår og revner.
Hvis du ikke har fått hjelp til en god sutteteknikk hos barnet i tide kan det oppstå sår eller revner på brystvorten. Når et slikt sår først har oppstått kan det være smertefult å fortsette ammingen, men det finnes metoder for å hele dette. Det viktigste er å korrigere sutteteknikken til barnet, slik at skaden ikke fortsetter. Det kan være lurt å variere ammestillingene, eller prøve såkalt «laidback-feeding» hvor mor ligger lent bakover med barnet oppå magen. Det kan også være lurt å få i gang utdrivningskraften før du legger barnet til brystet, og å ikke vente til barnet er kjempesultent før du legger det til på det vonde brystet.
Noen velger å benytte seg av brystpumpe frem til såret er bedre, men vær da veldig påpasselig med å få riktig størrelse på trakten på pumpen. En trang trakt kan gjøre vondt verre.
Har du et sår som ikke blir bedre i løpet av noen uker bør såret undersøkes hos lege for å sjekke om du kan ha fått en infeksjon i såret.
Sopp og trøske.
Dersom du har fått en soppinfeksjon på brystene dine kjenner du sterke, brennede, stikkende smerter som stråler fra brystvorten og inn i brystet, eller ut mot armhulen. Denne smerten kjennes både mens barnet ammer, og mellom ammingene. Ofte kan huden på brystet være rødlig og skinnende, med «spent» hud. Noen kan også få sår og revner som sliter med å gro. Hos barnet kan man se at tungen er dekket av et hvitt, tykt lag. Noen barn blir urolige under ammingen pga. dette.
For å bli kvitt soppen må både mor og barn behandles. Gå til legen for å få utelukket eventuelle andre alternative diagnoser, og for å få resept på Mycostatin for behandling av barnet. Ikke alle leger har nok kunnskap om dette, Nasjonalt kompetansesenter for amming har derfor laget en PDF som du kan printe ut og ta med til legen.
Brystbetennelse.
Man skiller mellom brystbetennelse forårsaket av tette melkeganger og brystspreng, og brystbetennelse med bakteriell infeksjon. Ved bakteriell infeksjon vil det oftest være feber og influensalignende symptomer.
Brystbetennelse kan komme dersom melken har fått ligge lenge i brystet, og gi slike fortettninger, eller grobunn for bakterier. Dette kan for eksempel oppstå dersom barnet har hoppet over et måltid eller to fordi det plutselig sover lenger eller dersom du har vært borte fra barnet en kveld uten å pumpe ut overskuddsmelken. Noen ganger kan et sår i brystet være en inngangsportal for bakterier.
Det er viktig at du tar med en melkeprøve til legen for å finne eventuell infeksjon. Pass på at du får en antibiotika som er forenelig med amming, siden amming er den aller beste behandlingen ved begge typer brystbetennelse. Dette fordi hyppig amming og god tømming av brystet kan «løse opp» i eventuelle fortettninger.
- Tilby brystet ofte og så lenge barnet vil
- Hvil mye
- Hold deg varm og drikk rikelig med væske
- Unngå stramme klær eller annet som kan klemme over brystet
- Bruk gjerne en varmepute, varme kluter eller ta et varmt bad
- Skift mellom ulike ammestillinger, og bruk gjerne en stilling hvor barnets hake peker mot det affekterte området
- Massèr brystet under ammingen, fra brystet og ut mot brystvorten