Introduksjon av fast føde.

Velkommen til det som skal bli starten på et nytt og spennende eventyr for deg og ditt barn. Selv om de fleste gleder seg veldig til at babyen skal begynne å spise fast føde, er det for mange en litt skrekkblandet fryd. For nå mister man jo litt forutsigbarheten i det hele! En verden av muligheter er i ferd med å åpne seg, og sammen skal dere få leke dere med mange forskjellige varianter og sammensetninger, smaker, lukter og teksturer. Men hvor begynner man?

Når kan man introdusere fast føde?

Helsedirektoratet og WHO (verdens helseorganisasjon) anbefaler fullamming frem til 6 mnd alder. Introduksjonen av fast føde bør skje sakte, og det anbefales at ammingen opprettholdes hele det første leveåret – og gjerne lenger. Det forskes mye på når det er optimalt å introdusere fast føde, men enn så lenge er anbefalingene uendret. Likevel kan det være noen holdepunkter for at man bør introdusere fast føde tidligere enn dette. (NB! Det anbefales å tidligst introdusere fast føde ved 4 mnd alder, da det først er da barnets fordøyelsessystem klarer den ekstra belastningen.)

Tegn på at barnet kan trenge tilleggskost før 6 mnd alder:

• utilstrekkelig vektøkning
• barnet virker sultent til tross for hyppige brystmåltider (utenom økedøg)
• OG barnet virker tydelig interessert i annen mat
• dersom samspill mellom mor og barn trues av uheldige ammeproblemer, og amming derfor ikke lenger er et alternativ.

Bli kjent med barnet ditt og følg de tegnene det gir deg.
Husk at brystmelken fremdeles er proppfull av viktige næringsstoffer selv etter at barnet har begynt å spise mat – fortsett gjerne så lenge dere kan og vil.

Grøt.

Norge er jo en grøtnasjon, og for mange vil det være naturlig at grøt blir den første maten babyen blir introdusert for – men MÅ babyen spise grøt?

En av hovedårsakene til at grøt anbefales i så stor grad her til lands er at vi tilsetter den jern. Babyen din trenger tilskudd av ekstra jern og dette er en av grunnene til at babyen trenger fast føde ved 6 måneders alder. I Norge anbefaler faktisk Helsedirektoratet den butikkjøpte grøten, siden denne er tilsatt ekstra jern. Det er ikke nødvendigvis noe feil med det. Den butikkjøpte grøten er tipptopp og du kan være sikker på at din lille får i seg den den trenger. Men du kan også koke opp grøt selv. Det er såre enkelt – men man bør ta visse forbehold når det kommer til bløtlegging av melet og hvilke korntyper du bruker for å få mest mulig tilgjengelig jern. (Det kommer en egen side om dette.)

Andre «første» matvarer.

Så hva annet enn grøt skal man introdusere som de første matvarene til barnet? Vel.. Her finnes det ingen fasitsvar. For din lille vil selv den minste, lille smaksprøve være som en smaksfest i munnen. Det er derfor greit å starte med litt enkle og milde matvarer, som potet, blomkål, pastinakk, gresskar osv. Som jeg sa ovenfor, finnes det er verden av muligheter.

Ta gjerne en kikk på oppskriftene mine og la deg inspirere!

Maten du bør vente med:

• Honning skal ikke gis til barn under 1 år, grunnet fare for spedbarnsbottulisme.
• Ikke gi kumelk til barn under 1 år, da dette øker faren for jernmangel. Melkeprodukter kan innføres i matlagningen fra 10 måneders alder.
• Ikke tilsett salt i maten. Babyens nyrer er ikke utviklet nok til å effektivt kunne skille ut overskuddet av salt i kroppen.
• Grønnsaker som spinat, baldselleri, rødbete og nesle har høye nivåer av nitrat, som omdannes til nitritt i kroppen. Høye nitrittverdier hindrer oksygenstransporten til kroppens celler.
• Pass på ting som lett kan settes i halsen, som druer, nøtter osv.

Tips når du skal begynne med babymat:

• De første smaksprøvene er små – 1 teskje er nok.
• Bland gjerne ut maten med litt morsmelk for å gjøre smaken mer gjenkjennelig.
• Prøv ut en og en matvare, før du øker mengdene og kombinasjonene.
• Grønnsaker er mildere for magen enn frukt og grei ting å begynne med.
• Lag gjerne opp store porsjoner og frys ned i små bokser eller isterningsbrett.
• Hvis babyen din ikke liker noe, prøv igjen. Det sies at det tar 15 ganger før en ny smak aksepteres.

Så lek, utforsk, prøv og feil og prøv igjen – og sist men ikke minst: KOS dere!